Kulturtankens ferske rapport om kunst- og kulturtilbud til barnehagebarn er et viktig og etterlengtet bidrag i arbeidet med å sikre at alle barn under skolealder får møte profesjonell kunst og kultur som er spesielt utviklet for dem. Vi i Unge Viken Teater, som lenge har arbeidet for en nasjonal formidlingsordning for de yngste, er glade for at rapporten gir ny oppmerksomhet til en målgruppe som altfor ofte overses.
Men rapporten har en svakhet: Den beskriver det som finnes, uten i tilstrekkelig grad å synliggjøre det som mangler.
For inntrykket som skapes, er at norske barnehagebarn allerede har god tilgang til profesjonell kunst og kultur. Slik er det ikke – i hvert fall ikke for alle. I dag er tilbudet i stor grad tilfeldig. Noen barn får møte profesjonell kunst, mens andre ikke får noe tilbud i det hele tatt. Dette er vanskelig å forsvare dersom vi tar barns rett til kunst og kultur på alvor.
Skal vi endre dette, holder det ikke med enkeltprosjekter og gode intensjoner. Rapporten preges dessverre i for stor grad av nettopp avgrensede enkelttiltak og prosjektlogikk istedenfor å etterlyse en overordnet nasjonal retning. Behovet for varig finansiering, klare strukturer og tydelige mandat til både Kulturtanken og fylkeskommunene blir i for liten grad adressert. Uten dette vil tilbudet forbli fragmentert og geografisk skjevt.
Foto fra forestillingen Når alle sover, fotograf Erlend Dalhaug Daae